EUs nye avløpsdirektiv: Dette blir konsekvensene for transportnettet
EUs nye avløpsdirektiv vedtas om kort tid i Brüssel. Det vil ha stor betydning for avløpshåndtering i alle norske kommuner framover. Her er oppsummering av hva vi kan vente, både innen rensing og transport av avløpsvann – og hvilken rolle Vannsenteret får.
Tekst: Jørn Søderholm
– Bygg lange overføringsledninger. Samle avløpet på ett sted, og gjør en god rensejobb på det. Å drive mange små renseanlegg blir som regel en dårligere løsning enn et større og mer robust renseanlegg. Men gjør en ordentlig jobb i prosjektering og legging av ledningene, råder driftsleder Thorbjørn Netteland i Hias IKS.
Hias har lang erfaring med lange overføringsledninger for avløp. Lenger ned i denne artikkelen kan du se en videoreportasje om hvordan Hias drifter sin lengste pumpeledning: En 16 km lang ledning langs bunnen av Mjøsa.
I løpet av denne vinteren vil EU vedta det nye avløpsdirektivet. Hele vannbransjen venter spent på å se hvor dyrt og komplisert avløp blir etter det.
EUs avløpsdirektiv
EU ga oss sitt avløpsdirektiv for over 30 år siden. Avløpsdirektivet er faktisk et av de aller eldste direktivene fra EU som fortsatt gjelder. Det ble vedtatt tilbake i 1991, signert i 1992 og tatt inn i norsk rett og regelverk gjennom Forurensningsforskriften.
Sistnevnte fant sted som en del av EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994, og dermed akkurat har rundet 30 år.
Avløpskapitlene i del 4 av Forurensingsforskriften stiller nasjonale minimumskrav til rensing av avløpsvann og kontroll med utslipp.
– Det oppsto en hel del oppstandelse i den norske vannbransjen da forslaget til nytt avløpsdirektiv kom ut på høring i fjor høst. Det stiller nemlig betydelig strengere krav enn dagens direktiv. Flere av de mest sentrale endringene i det nye forslaget vil – dersom de går gjennom – gi betydelige utfordringer i fremtidens avløpshåndtering for norske kommuner og interkommunale VA-selskaper.
Det sier rådgiver Arne Haarr i Norsk Vann i en artikkel på Rørbloggen.
Tre «nøtter» i nytt avløpsdirektiv
Det nye avløpsdirektivet er mer omfattende og inngripende enn tidligere. Dette er tre av de viktigste punktene som vil være utfordrende for norske kommuner:
1. Omfang og virkeområde utvidet. Både helse, miljø, sykdomssmitte og overvann er nå omfattet av formålet.
2. Innslagspunktet er senket. Nytt avløpsdirektiv gjelder tettbebyggelser på 1 000 PE eller mer, uansett hvor det slippes ut.
3. Slutt på mulighet til mildere rensekrav for kyststrøk med robust resipient, ettersom begrepet «mindre følsomme områder» fjernes. Tettbebyggelser over 1 000 PE skal ha minimum sekundærrensing.
Sent sist høst vartet EU ministerråd – ett av de tre EU-organene som behandler direktivet – opp med en unntaktsmulighet som kan være godt nytt for Norge. Den kom som en del av et kompromiss på flere punkter i avløpsdirektivet. Det viktigste i vedtaket fra ministerrådet var en mulighet unntak for de de kaller «outermost regions».
– Dette var det etter det vi vet Portugal som fikk inn, med hensyn til forholdene på Madeira. Dette kan være et lovende lyspunkt, sier han.
– Hvorfor?
– Dersom den unntaksmuligheten blir stående, så gir det oss et handlingsrom også for å ivareta norske forhold. Et handlingsrom vi i Norsk Vann håper at også norske myndigheter vil se seg tjent med å bruke, sier Haarr.
Lengre og større transport av avløpsvann
EUs avløpsdirektiv vil stille strengere rensekrav. Men det vil også ha store konsekvenser også for transportsystemet.
– Strengere rensekrav vil i mange tilfeller føre til at man velger å bygge større fellesanlegg da dette vil gi viktige stordriftsfordeler. Dette vil få konsekvenser for transportsystemet. Avløpsvannet må transporteres over større avstander. Med oppsamling mot fellesanlegg vil det være mer vann som skal transporteres, og dermed behov for rørledninger i større dimensjoner. Det sier rådgiver Elisabeth Lyngstad i Norsk Vann.
Lengre og større ledninger, altså. Men samtidig et behov for å bli kvitt det unødige fremmedvannet i avløpsnettet.
– Med mer avanserte og dyrere rensemetoder kan man ikke lenger fortsette med å rense store mengder fremmedvann, sier Lyngstad.
Mye fremmedvann har minst tre uheldige sider ved seg, som vil forsterkes under de nye kravene:
- Man må bygge altfor store anlegg
- Fremmedvann, spesielt ved snøsmelting, gjør avløpsvannet kaldt. Det er uheldig for biologiske prosesser i rensing
- Store driftskostnader, både pga behandling av for store mengder og mer kostbar rensing pga lav temperatur
– Separering blir dermed veldig viktig. Artikkel 5 i revidert direktiv stiller også krav til reduksjon av utslipp fra ledningsnettet via overløp fra fellesledninger samt utslipp av forurenset overvann fra separatledninger. Her skal man ha god kontroll på ledningsnettet sitt. Man må kartlegge eller vite hvilke forurensningsutslipp som kan oppstå ved nedbør. Disse utslippene skal man ha en plan for å redusere best mulig. Dette vil også påvirke hvordan man bygger/utformer transportsystemet, sier Lyngstad.
Pumpestasjoner og undervannsledninger
Det blir også økt krav til tilknytning til ledningsnett i tettbebyggelser omfattet av direktivet. Det kan i sin tur også påvirke utbygging av nytt avløpsnett.
– Det blir flere store pumpestasjoner og lange overføringsledninger for avløpsvann. Mange av ledningene vil bli undervannsledninger enten i innsjøer eller i havet, sier Tom A. Karlsen. Han er rådgiver i Cowi, og en av landets fremste spesialister på avløpsnett.
Overføring av avløpsvann ved pumping til færre og mer sentraliserte renseanlegg vil altså kunne bety lange pumpeledninger med relativt store dimensjoner sammenliknet med de pumpeledningene man har i dag.
At anleggene skal ha en levetid på minst 100 år kan i seg selv bidra til å drive opp størrelser og omfang på transportnettet.
Ekstra store eller parallelle ledninger
– Man må legge inn estimater på avløpsmengdenes utvikling i hele perioden. Det kan bety at ledningene får «ekstra» stor dimensjon eller at det må legges flere parallelle ledninger etter hvert som avløpsmengdene øker, sier Karlsen.
Han mener det vil bli større behov for tiltak mot dannelse av hydrogensulfid, som kommer som følge av lang oppholdstid for avløpsvannet i ledningen.
– Avløpsdirektivet vil presse fram en utvikling med flere større sentrale renseanlegg i samarbeid med flere kommuner. Det fører til mer omfattende ledningsnett og store overføringssystemer. Og dette fører igjen til økte krav til kontrollert og effektiv drift av dette, sier Sigurd Grande.
Han er styreleder i Nasjonalt senter for vanninfrastruktur (Vannsenteret), og var inntil nylig avdelingssjef i Oslo VAV. Nå er han pensjonert etter en nær 40 år lang karriere i kommunalteknisk sektor.
Fordrøyning i transportnettet
Grande mener optimalisering og bruk av store overføringssystemer for å fordrøye og utjevne belastningstopper på renseanleggene blir enda viktigere framover.
– I noen regioner kan det bli aktuelt å regulere avløpstrømmene mellom flere renseanlegg avhengig av lokal nedbør. Økt grad av separering og egne overvannsystemer øker også kompleksiteten i byens rørsystemer, sier Grande.
Han minner også om at vi ikke akkurat får flere mennesker til å drifte dette. Dermed blir digitalisering, overvåking, styring og regulering viktigere.
– Avløpssystemene med ledninger og overføringstunneler blir mer som en prosessindustri med kontinuerlig overvåking og regulering der dette er mulig, sier Grande.
Nye og større krav til kompetanse
Denne utviklingen stiller nye krav til det personellet som skal utvikle og drifte disse systemene.
I tillegg til den klassiske kompetansen vedr materialer, rør og strømning, blir det nå større behov for system-, sammenhengskompetanse og modellkompetanse. Og ikke minst digital kompetanse og kunnskap innen automatiseringsfaget, med forståelse av de mulighetene som ligger i den nye teknologien.
– Måling og regulering og styring blir et stort arbeidsområde. Mye av denne kompetansen er noe som den enkelte organisasjon må bygge opp internt ved å sette sammen fag og flinke fagfolk. Det vil bli mye prøving, feiling og selvlæring.
– Hva er Vannsenterets rolle i dette?
– Vi tenker at Vannsenteret her kan ta en viktig rolle med å fasilitere deling av erfaring og kompetanse mellom fagfolkene i kommunene og leverandørbransjen, og bringe sammen de fagfolkene som jobber med dette. Her er vi overbevist om at det er mye å hente for å bringe bransjen raskere framover, sier Sigurd Grande.