Fremmedvann: Ny teknologi møter kommunal hverdag

Sju leverandører med ulike innfallsvinkler til kartlegging, analyser og utbedringer knyttet til fremmedvann. I møte med fagfolk fra 14 kommuner. Det var fullt hus på Vannsenteres fagdag om fremmedvann 3. juni.

Fremmedvann i avløpsnettet er et kostbart og krevende problem for norske kommuner. Vann som ikke skal være der – overvann, grunnvann og innsivende nedbør – havner i avløpssystemet, belaster renseanleggene og gjør det vanskelig å planlegge og prioritere vedlikehold. Utfordringen er ikke bare å tette lekkasjer, men å finne dem.

Det var bakteppet da Vannsenteret denne uken samlet kommunale VA-fagfolk og leverandører til en åpen fagdag om fremmedvann – som del av Temauke VA.

Krohnes stand på fagdag fremmedvann. (Foto: Sjur Tveite)

Data kommunene allerede har

En av de tydeligste fellesnevnerne blant leverandørene på stand var at kommunene sitter på mer informasjon enn de utnytter.

– Det finnes veldig mye data i systemene allerede. Veldig mange investerer i løsninger for å registrere overløp, måle vannmengder og registrere nedbør. For oss handler det om å sette dette sammen i et felles system og gi en form for merverdi, sier Lars Erik Faaberg i Guard Automation.

Selskapet leverer driftskontrollsystemer til norske kommuner og presenterte på fagdagen tre løsninger som nærmer seg fremmedvannsproblemet fra ulike punkter i nettet. En sensorfri metode identifiserer hvilke pumpestasjoner som pumper mest fremmedvann – utelukkende basert på strømmåling. En annen dekomponerer den totale innstrømmende mengden på renseanlegget i fremmedvann og reelt avløpsvann, og gir dermed grunnlag for mer presis prosesskjemistyring.

Lars Erik Faaberg (t.h.) og Fredrik Borg Neverdahl i Guard Automation. (Foto: Sjur Tveite)

Den tredje er fortsatt i pilottesting – og kanskje den mest konkrete nyheten fra fagdagen.

Kuldekart avslører hvor vannet lekker inn

Guard Automation tester nå en løsning der trådløse temperaturfølere slippes inn i avløpsrøret. Følerne måler temperaturforandringer underveis, og dataene sammenstilles med kommunens GIS-modell. Resultatet er et kuldekart som viser hvor fremmedvann lekker inn i røret.

Blue pill og red pill. – Jo, vi har hatt litt moro av koblingen til The Matrix. Men først og fremst er det nyttig for kommuner som sliter med fremmedvann, sier Lars Erik Faaberg (t.v.) og Fredrik Borg Neverdahl i Guard Automation.
Blue pill og red pill. – Jo, vi har hatt litt moro av koblingen til The Matrix. Men først og fremst er det nyttig for kommuner som sliter med fremmedvann, sier Lars Erik Faaberg (t.v.) og Fredrik Borg Neverdahl i Guard Automation. (Foto: Jørn Søderholm)

– Der vannet er kaldt, er det en sterk indikator på at det lekker inn, sier Faaberg.

Løsningen pilottestes nå i samarbeid med flere kommuner. Samme uke som fagdagen på Vannsenteret ble den presentert på SWAN-konferansen i USA – et internasjonalt vannforum. Faaberg forventer at løsningen er klar for salg fra høsten 2026.

Fra Danmark – fordi ingen andre hadde løst det

En av nykommerne på det norske markedet er danske Dryp. Selskapet er delvis eid av Aarhus Vand, og løsningen sprang opprinnelig ut av et internt innovasjonsprosjekt fra 2018 – fordi det danske vannselskapet ikke fant noen leverandør som hadde et godt svar på problemet.
Metoden er basert på enkle, rimelige nivåmålere som plasseres bredt ut i avløpsnettet og kobles med algoritmer og AI for å identifisere mønstre. Systemet angir hvilke deler av nettet som fungerer godt, hvilke som har høyt fremmedvanninnslag, og hvilke som er under press ved kraftige nedbørshendelser.

– Vi ser det som en overbygning på det man har fra før. Det handler om å koble sammen informasjonen fra andre leverandørers systemer med kunnskapen som finnes i driftsorganisasjonen – og hente nytte av den, sier Peter Rasch i Dryp.

Peter Rasch (t.h.) og Sivert Pihl i danske Dryp.
Peter Rasch (t.h.) og Sivert Pihl i danske Dryp. (Foto: Jørn Søderholm)

Fagdagen på Vannsenteret var selskapets første møte med det norske markedet som utstiller.

Nedbør og vannføring samtidig

Norske Rosim tilbyr en løsning som måler nedbør og vannføring samtidig og bruker dataene i fremmedvannskartlegging. Målingene kombineres med urbanhydrauliske modeller for å identifisere hvilke komponenter den målte vannmengden består av.

– Kommunene har et stort nett og prøver å finne ut hvor de skal begynne. Man må starte i det grove, gå ned i nettet og finne hvilken retning fremmedvannet kommer fra – og så jobbe seg systematisk oppover mot de ytterliggende punktene, sier Oliver Dimovski i Rosim.

Selskapet utvikler egne IoT-dataloggere for ulike typer sensorer og tilpasser løsningene til enkeltkunders behov.
For Dimovski var det første besøk til Vannsenteret.

Oliver Dimovski (t.h.) og Nico Rieckhoff fra Rosim.
Oliver Dimovski (t.h.) og Nico Rieckhoff fra Rosim. (Foto: Jørn Søderholm)

En møteplass som virker

Felles for alle leverandørene var at de trakk frem selve møteplassen som verdifull – ikke bare som utstillingsarena, men som en mulighet til ekte faglig utveksling med kommuner som jobber med de samme problemene til daglig.

– Her treffer vi både eksisterende kunder og potensielle nye. Men like viktig er at vi møter operatørene som ser virkeligheten, sier Faaberg.

Utover Guard Automation, Dryp og Rosim deltok Invera, MIWAS, Krohne Instrumentation og Olimb Rørfornying med demonstrasjoner av utstyr og løsninger knyttet til fremmedvann denne dagen.

Fagdagen om fremmedvann var del av Temauke VA på Vannsenteret 1.-3.. juni, med fagdager dedikert til kompetanseheving og erfaringsdeling for VA-fagfolk i ulike roller.

Bjørn Juelsen og Svein Rune Myhre fra Olimb Rørfornying orienterte om deres løsninger og metoder (Foto: Jørn Søderholm)
Produktinformasjon og erfaringer fra Kristoffer Kvaal som representerte Invera – her i kjelleren på Vannsenteret (Foto: Sjur Tveite)
Eirik Ansnes fra MIWAS formidlet informasjon om mengdemåling og overløp (Foto: Sjur Tveite)

Similar Posts